Monday, 22 June, 2009
De gangene jeg skriver noe her og det ikke handler om kona eller avkom så skriver jeg gjerne litt om mitt nyeste elektroniske leketøy. Dette har vært en pinlig sporadisk men fremfor alt apolitisk blogg.
I det siste har jeg derimot underholdt meg selv med å lese bloggene til folk jeg antar jeg har mye til felles med politisk. Dette har ført til noen aha-opplevelser men også situasjoner der jeg har følt meg litt “fremmedgjort”. Bloggeren Martin G. Larsen sier i en litt lang og vandrende blogpost http://pen-to-paper.blogspot.com/2009/06/dagbladet-og-produksjonen-av-forskjell.html at “Som jeg vil gå nærmere inn på under er selve det demografiske spørsmålet rasistisk i natur.”.
Dette blir tilsynelatende applaudert av andre venstresidebloggere som http://frpkoden.blogspot.com/2009/06/solid-analyse-av-dagbladet-grums.html og http://konradstankesmie.blogspot.com/ .
Jeg lurer da på om noen kan opplyse meg om hvorfor det er rasistisk å innhente og offentligjøre data om nåværende og mulig fremtidig befolkningssammensetning/religionsutbredelse og alt annet demografiske undersøkelser kan opplyse oss om?
Det andre jeg synes er litt farlig, er ropet om å ikke ta debatten på Frps premisser. Jeg vil anta at for å inneha noen troverdighet fremfor neste valg er det imperativt at de gode kreftene på venstre side er i stand til å tilbakevise Frps faktiske argumenter.
En situasjon der vi nekter å kle av mange av Siv Jensens hovedargumenter om islam og integrering kan raskt føre til at Frp tilsynelatende blir de eneste som snakker om de tingene velgerne ser ut til å være opptatt av.
Hvis SSBs tall er korrekte og HRS har gjort det noen av bloggerne nevnt ovenfor har rapportert om så kan vi umulig ha noe å frykte.
Tuesday, 12 December, 2006
Krapylet har funnet ut at å smile til mennesker han møter er en dundrende suksess. Dette har selvfølgelig ført til at han prøver ut dette nye på de fleste som krysser hans vei lenge nok til å oppnå blikkontakt i noen sekunder. Han er en tannløs, stort sett skallet liten mannsling som vanligvis har et ansiktsuttrykk som bringer tankene over til Haugtussenene (Rompnisser) fra Ronja røverdatter (”Varfor då då”, “Varfor gjör hon på detta viset”) bare med mer dobbelthake.
Men når han smiler forvinner det lett bekymrede blikket for å bli erstattet av lutter glede og gommer.
Hans hang til å smile har ikke nevneverdig skadd hans omdømme hos bestemorfraksjonen heller.
Wednesday, 6 December, 2006
Hmm noe er galt med oppdateringen min….
nå har jeg slettet alle gamle filer men fremdeles blir det feil
Hah der fant jeg en fix 
Wednesday, 8 November, 2006
Jeg og den høyverdige har tenkt og funnet ut at tross alt så finnes det en verre sport Michael kan fatte interesse for enn fotball.
Orientering ville vært det ultimate marerittet. Å stå frysende regnet, midt ute i skauen for å spille entusiastisk de sekundene poden bruker på å løpe forbi oss (såfremt han ikke går seg bort da), vil være rimelig ulidelig. Ikke har vi klær til det heller og jeg er rimelig sikker på at tilgangen på trådløse nettverk vil være under enhver kritikk på slike arrangemeneter.
Dessuten er jeg sikker på at å snakke med entusiaster om orienteringsløp vil fremprovosere et behov for å avlive samtalepartnerne adskillig raskere enn en konversasjon om fotball vil (40 sekunder ca).
Jeg sier som den høyverdige: Gi gutten en fiolin (og oss ørepropper til å begynne med) før idretten tar ham.
Tuesday, 15 August, 2006
Av og til så skjer det så mye at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne. jeg har nå ikke levert et eneste blogginnlegg siden april ene og alene fordi jeg er fullstendig overveldet av hvilke opplevelser som er gjort meg til del dette året.
Hvis jeg skal få sagt noe om våren og sommerens opplevelser på jeg gripe det an i episodisk format tror jeg. Jeg har derfor bestemt meg for å starte med Michael Johannes skremmende nært forestående annkomst.
Den høyverdige har jo skrevet en del om emnet mens jeg har forsøkt å brette hjernen min rundt konseptet. Første ultralyd var en utrolig effektiv måte å hamre inn at livet på signifikante punkter er i ferd med å forandre seg permanent. Jeg er fullt ut inneforstått med at livet forandrer seg hele tiden men den forandringen det innbærer å få ansvaret for et i utgangspunktet fullstendig hjelpeløst menneske gir naturlig nok og kanskje klisjemessig umiddelbart en følelse av dypt alvor. Og jeg kan le av nesten alt til enhver tid (gjerne på helt gale tidspunkt).
Ultralyd nummer to som fant sted forrige uke var også en høystemt opplevelse og man skjønner nå hvorfor hybelboeren vekker sin mor midt på natten fordi han hikker. Tar man så store slurker fostervann så er det dømt til å bli kramper i mellomgulvet.
Når jeg nå etter hvert har fått kontroll over stundens alvor, så har jeg begynt å lure på hva slags person dette blir. Vil han bli et godt antiliberalistisk kapitalisthatende menneske? Men viktigst av alt: Vil han like å bygge lego og modellfly, kan han brukes som en unnskyldning til å kjøpe modelljernbane og bilbane? Klarer vi å holde ham ute av klørne til det lokale småguttelaget i fotball?
I morgen skal jeg skrive litt om bryllup og sånn.
Forøvrig er jeg klar for ferie omgående.
